«Bra!» skrek Tommy Rovelstad bak meg. Jeg hadde nettopp lempet pucken fra bladet på kølla og den trillet inn i det tomme målet. Hadde vi hatt en keeper på skytetreningen, ville jeg nok forblitt målløs i kjelkehockey etter denne dagen.

Det er vel nesten femten år siden jeg ble forespurt første gang om å være med på kjelkehockey. Eskil Hagen prøvde flere ganger å overbevise meg om at Oslo – Lillehammer var en normal reiseavstand for trening på en tirsdagskveld. Den gangen ble jeg ikke overbevist. Seks timers reisevei for en time eller to på isen var ikke helt i tråd med mine prioriteringer.

Men sporten har alltid fascinert meg. Det er noe som tiltrekker med lagidretten. Og når jeg fikk høre om etablering av et lag på Innlandet, måtte jeg i alle fall gi det et forsøk.

Forrige helg ble min debut. Innlandslaget er en hyggelig gjeng med stort aldersspenn. Vi hadde barmarkstrening i Maridalen og på Toppidrettssenteret. Lørdag startet vi i Maridalen med håndsykler og rullestoler. Med kraftig motvind suste vi av gårde innover. Det ble utrolig moro på veg tilbake! Jeg merket imidlertid at det ikke har vært så mange sykkelturer hittil.

Den store utfordringen lørdag ble likevel skytetreningen. Det ser så enkelt ut, men det å få kraft i et hockeyskudd krever mye mer trening. Det var sjelden jeg fikk pucken opp fra bakken og som regel rullet den mot målet.

Valg av aktivitet har flere faktorer. Kjelkehockey har mange spennende elementer, og jeg vil gjerne prøve meg på is også. Andre beslutningsfaktorer er tid og penger. Jeg trener nok til å kunne være med allerede. Derfor er det ikke noen problemer å bytte noen treningsøkter med hockeytrening. Mitt springende punkt med idretten er reisevirksomhet. Det er ofte lenge å være borte fra andre verdiskapende aktiviteter. Men dete kan sikkert tilpasses om nødvendig.

Det største hinderet er fortsatt økonomi. Her kommer 26-årsregelen inn med full kraft. Hockeyutstyr for oss sittende er en god del dyrere enn for ishockeyspillere (selv om det er en dyr idrett generelt). Når vi er over 26 år, må vi dekke denne differansen selv. Våre valg av aktiviteter får derfor en høyere terskel. Men fortsatt er jeg interessert i å teste dette mer.

Jeg har hørt at jeg har gått på protesenes Rolls Royce med mine C-Leg. Da har jeg i så fall fått prøve Ferrari nå! Les mer

«Kom her, Geir Arne! Dette må du prøve!» Jon Ivar hadde et lurt glis da jeg ble plassert to meter foran en skjerm i Inspiriasenteret i Grålum forrige helg. Les mer

Overskriften er egentlig bare en detalj fra oppholdet i Wales, men den vil garantert bli husket. Vi ble ufrivillig fasanjegere på tur til Derby. Plutselig var fuglen foran bilen, og like fort forsvant den under. Det er aldri moro å treffe noe på vegen, men sjåføren hadde ikke annet valg enn å meie ned fasanen. Egentlig rakk han ikke å reagere på det en gang. Les mer

Vinteren har ikke vært helt normal. Et spenningsmoment var om skulderen min skulle tåle ridderrennet. Jeg har slitt en del med en skade og har ikke vært mye på ski. Heldigvis holdt den fint til mål! Les mer

Ofte er det vilje og kreativitet det står på for å få utrettet noe. Frode Schei og Tretopphyttene har klart noe som jeg virkelig setter pris på. Et tilpasset ferietilbud uten å ødelegge den autentiske naturopplevelsen! Les mer

Det er veldig moro å kunne presentere den nye hjemmesiden til Funkibator. Vi har jobbet en stund med dem, og jeg er godt fornøyd med designet. I denne prosessen har jeg hatt et godt samarbeid med Krible Design og Slopetracker.  Innholdsmessig har jeg fortsatt igjen en jobb, men det går framover. Så alt i alt er jeg godt fornøyd så langt!

Fortsatt vil jeg gjerne ha deres innspill på sidene her og ønsker om eventuelle forandringer. Det er ikke alltid jeg ser best hva som er bra, og derfor setter jeg pris på enhver konstruktiv tilbakemelding. På forhånd takk!

Unified Nature, som betyr enhetlig natur, skal være et nettverk for å utvikle spennende reiseopplevelser som også gir muligheter for personer med funksjonsnedsettelser. TV-serien ”Ingen Grenser” er en inspirasjon for filosofien til nettverket.

Les mer

“Kæinn je få sætta mei hær å tala litt ve dekk?” Dette var foranledningen til et av høydepunktene for årets tur med Ingen Grenser gjengen. Foran oss stod en ung fisker fra Gjøvik som antageligvis hadde fisket mer i flaska de foregående timene enn i Storfjorden. Men på tross av manglende fangst, hadde han et fantastisk humør og historier som virkelig fikk fart i lattermusklene våre. Og utenom noen få kommentarer, slapp vi å bidra til underholdningen. Ordene rant ut som en foss! Det mest imponerende med gutten, var likevel at han var i full vigør med fisking dagen etter. 

Les mer

Montering av kano

“Den må jo prøves så fort som mulig!” Jeg stod foran en pappeske med mange deler som skulle bli min nye Ally kano. Det klødde i fingrene etter å starte med monteringen. Det var fredag kveld den 15. juli og verandaen var ryddet. Jeg hadde bladd fort gjennom bruksanvisningen som fortalte meg at dette skulle ikke ta lang tid.
Fire timer, adskillig bannskap og litt fram og tilbake senere var den ferdig! Forhåpentligvis er læringskurven bratt vedrørende montasje. Uansett hadde jeg nå en 16,5 fots kano liggende på verandaen som hylte etter å komme på vann. Men siden det nesten var i ferd med å mørkne, så ble jeg nødt til å smøre meg med enda mer tålmodighet.

Les mer