Planen hadde vært klar lenge: Fredagen skulle avsluttes tidlig på jobb, og kajakken skulle hentes på Vingrom hvor faren min er så snill at han lagrer den for meg. Jeg vil utforske Åstdalen litt mer fra elva etter at vi hadde en samling i inkubatoren til Lillehammer Kunnskapspark der i fjor. Og siden noen kamerater inviterte meg på sin årlige “Gutta på fisketur” i Åsta, fant jeg årets beste anledning sist helg.
En helg i det våte element.
Ingen Grenser i Valdres 2011
“Kæinn je få sætta mei hær å tala litt ve dekk?” Dette var foranledningen til et av høydepunktene for årets tur med Ingen Grenser gjengen. Foran oss stod en ung fisker fra Gjøvik som antageligvis hadde fisket mer i flaska de foregående timene enn i Storfjorden. Men på tross av manglende fangst, hadde han et fantastisk humør og historier som virkelig fikk fart i lattermusklene våre. Og utenom noen få kommentarer, slapp vi å bidra til underholdningen. Ordene rant ut som en foss! Det mest imponerende med gutten, var likevel at han var i full vigør med fisking dagen etter.
Test av ny kano
“Den må jo prøves så fort som mulig!” Jeg stod foran en pappeske med mange deler som skulle bli min nye Ally kano. Det klødde i fingrene etter å starte med monteringen. Det var fredag kveld den 15. juli og verandaen var ryddet. Jeg hadde bladd fort gjennom bruksanvisningen som fortalte meg at dette skulle ikke ta lang tid.
Fire timer, adskillig bannskap og litt fram og tilbake senere var den ferdig! Forhåpentligvis er læringskurven bratt vedrørende montasje. Uansett hadde jeg nå en 16,5 fots kano liggende på verandaen som hylte etter å komme på vann. Men siden det nesten var i ferd med å mørkne, så ble jeg nødt til å smøre meg med enda mer tålmodighet.



